Den lange vegen UN soldiers in the Balkan war

NR TIDEN STR STILLE Du str p eskortepunktet, pulsen er raskere og uroen i kroppen presser p. Blikket speider forsiktig mot de vanlige punktene. Er snikskytteren der n og er det deg han har i siktet? Er de krigf rende partene i sine stillinger og vil de pr ve dra nytte av at vi skal forflytte oss over frontlinjen? Er dere klare? sp r jeg over internradioen med en rolig stemme. Ikke skap utrygghet blant dem du skal lede! En etter en svarer de klar og jeg vet at de tenker de samme tankene som meg. Er det min tur denne gangen? Foran og bak oss stenger eskortene seg trygt inne i panservognene mens de gj r sine forberedelser f r de skal f lge oss over frontlinjen. Jeg strammer hjelmen min og retter litt p splintvesten f r jeg skrur av musikken og pner sidevinduet litt p gl tt. Gardinen bak setet trekkes litt fremover for gi bedre skjul mot snikskytterne og jeg trekker pusten dypt mens jeg kjenner p ansvaret jeg har for mine menn. Jeg vil ha de med meg uskadd og i behold og gir den siste rutinemeldingen over radioen at om noe skjer, kj r ut til siden og vent s kommer jeg tilbake og henter dere. Jeg vet de stoler p meg og at jeg kommer tilbake samme hva, slik jeg stoler p at de vil komme for meg nr det er min tur. Vi ruller av sted gjennom ingenmannsland og alt blir stille. Tid eksisterer ikke nr du langsomt beveger deg over frontlinjen. Lyden fra din egen lastebil og panservognene forsvinner, og det er kun en eneste lyd som gjelder! Du vet at den kommer og du tenker p om du rekker registrere at prosjektilet passerer eller treffer deg? Blikk i speil, er soldatene dine med deg? Titter s nerv st opp til h yre der du vet skytteren er, og undrer p om akkurat du er i hans siktekorn n? Det smeller fra snikskytterens gev r, og en maskingev rbyge f lger opp skuddet for fortelle oss at de er der denne gangen ogs. Magen knyter seg og det gj r vondt i hele kroppen, men heldigvis er de i dag i godt lune og prosjektilene hamrer kun inn i stlkontaineren bak p lastebilen min. P andre siden i trygghet igjen slipper smertene taket, tiden starter p nytt g og kommentarene sitter l sere. Jeg sender en stille takk til vr skytsengel for at det gikk bra atter en gang, f r jeg p nytt fokuserer p vegen mot neste frontlinje. Ved hver eneste kryssing av Bosnias frontlinjer var det den samme rutinen og hver gang den samme ubehagelige f lelsen av at du var kommet n rmere din tur. Vi f lte at vi spilte russisk rulett med partenes snikskyttere flere ganger om dagen med vre egne liv som innsats mens for andre var vi kun noen som kj rte rundt i lastebil! Dette er vr historie!